Kjetil Østhus har håp om at mer av myrjorda som ligger i vegen for ny E6 på Heimdal kan brukes til jordforbedring, etter ny informasjon fra landbruksrådgivinga.

– I sommer gikk de ut med nye anbefalinger. Jeg har opplevd dem som svært kritisk tidligere, men nå er det nye toner, sier Østhus, som i mange år har kjempet for mer bruk av myr til jordforbedring i sand- og leirjord.

Dyrt å legge i deponi

Når ny E6 skal bygges fra Heimdalsmyra mot Melhus må det fjernes rundt 500.000 kubikkmeter myr. Entreprenørene må betale dyrt for å legge denne i deponi. Alternativet er utkjøring til bønder, som kan blande den inn i skrinn dyrkajord. Men metoden har vært omstridt, og bønder i Melhus har fått store bøter fordi de hoppet bukk over omfattende søknadsprosedyrer og kostbare tillatelser.

Les også: Myr kan bli flyttet til Melhus

Les også: Et maskinmonster mikser myr og sandjord

– Bønder i Melhus som har brukt myr som jordforbedring har fått toppavlinger i år. Men kommunen legger kjepper i hjulene, ved en håpløs søknadsprosedyre, sier Kjetil Østhus.

For å kunne spre myr trengs dispensasjon fra plan- og bygningsloven, og fra jordloven. For å behandle slike søknader krever kommunen et gebyr på rundt 14.000 kroner. Virksomhetsleder Guri Vik har tidligere opplyst til Trønderbladet at det er viktig å stille krav til myrmasser for innblanding, og til søkerne.

Forsøksresultat

På sine nettsider skrev Norsk landbruksrådgiving (NLR) Sør-Trøndelag i sommer: «I stedet for å kjøre myra på varig deponi, er det aktuelt å kunne benytte noe av disse massene som jordforbedring på leirjord med lite organisk materiale. I våre forsøk har tilførsel av fersk myr gitt en avlingsøkning på 8% og tilførsel av ranklagt myr en avlingsøkning på 25% kontra stedegen leirjord.... Miljøenheten i Trondheim kommune og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, samarbeider om å få til en forenkling rundt denne jordforbedringa. Vi ønsker derfor å kartlegge hvor mange som kan være interessert i å motta myrjord for jordforbedring. Dette vil være mottak av moderate mengder myr for jordforbedring og det skal ikke være deponi. Mengde per daa det er snakk om 100-150 m3».

– Det haster

Kjetil Østhus mener dette er nye toner fra landbrukets rådgivere.

– Jeg vet av flere bønder i Melhus som er interessert i mottak av myrmasser. Vi har ingen tid å miste. Slik utkjøring bør helst gjøres på tela jord om høsten, sier Østhus.

Rådgiver Håvar Hanger opplyser at NLR ikke har endret oppfatning rundt myrjorda.

– Vi har alltid hevdet at myrjorda må brukes riktig, og at det er stor forskjell på myrmasser. Det er også ulike teknikker for innblanding av myra. På leirjord kan det være problematisk å bruke fres. Da er det bedre med djup pløying. Å sortere ut røtter og fremmedelementer på forhånd er ikke vanskelig, sier Hanger.

Han sier at informasjonen NLR har sendt ut gjelder hele landbruket, og ikke bare egne medlemmer.

Mangler kunnskap

Trond Knap Haraldsen ved Bioforsk opplyser at sandjord er bedre egnet enn leirjord for myrinnblanding.

– Kombinasjonen myr og leire kan bli for tett. Det kan bli klinete og vanskelig. Leira har lett for å konservere myra. I alle fall må leirjorda være godt drenert, for å gi en aerob prosess, sier Trond Knap Haraldsen.

Han sier at myr ikke automatisk gir organisk aktivitet i jorda.

– Det er ikke så mange jordorganismer som liker den sure myrjorda. Den kan være verdifull på grunn av sine fysiske egenskaper, for eksempel ved å øke vannlagringsevnen, og er derfor mer egnet i sandjord, sier han.

Knap Haraldsen opplyser imidlertid at det ikke er gjort forsøk med fres for å blande myr og leirjord.

– Hvordan kan dere gi anbefalinger da?

– Vi kjenner hvordan myr og leire oppfører seg i naturen. Mye av myra ligger på et underlag av leire, og da blir det potte tett. Vi kan ikke gå ut med anbefalinger før vi vet ganske nøyaktig hvordan resultatet blir, sier forskeren.

Høyrepolitiker Mikal Kvaal mener det må bli lettere å benytte myrmasser i Melhus